Ensom, men salig?

Ensom?

Hjalmar Søderberg (1869-1941) glødet av hat mot kirken, troen og kirkens seksualmoral. I 1906 skrev han skuespillet "Gertrud" og de ordene som skulle bli en slags gudløshetens trosbekjennelse: "Jag tror på køtets lust og sjelens ubotliga ensamhet" . Mange med ham har stått der med sitt uregjerlige følelsesliv, sine fall og nederlag og kjent seg fordømt av kirkens forkynnelse. I frustrasjon og forbitrelse har de vendt seg hit og dit for å finne en tro, et livssyn de kan leve med. Mange leter etter utveier for å leve med verdighet i syndigheten. Noen søker i astrologi, New Age, Østens visdom eller havner i "gammeldags" ateisme.

Men det finnes et botemiddel mot sjelens ensomhet!

Joh. 10,9: "Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite."

Det finnes en port mot nåden og tilgivelsen. Det finnes en port der vi kan gå inn og lesse av oss nederlag, og gå ut med rak rygg til vår gjerning igjen. Inn med synd og ut med nåde!Når du stadig ferdes gjennom nådens port, finner du selvrespekt i Guds kjærlighet. Han som har skapt deg og forløst deg, du er to ganger Hans! Vi får leve med at vi ikke er fullkomne og da får vi erfare at sjelen ikke er alene!

- salig?

Sal 32,1 "Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner skyld, og som er uten svik i sin ånd."

Hva er det å være salig: Det er den høyeste form for lykke, som ikke f.o.f har med følelser, men det rette Gudsforholdet. I den ortodokse kirke, kalte de salige døde for "tilgitte". Det er jo også det David sier: "Salig er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult". Hva skal det til for å bli salig: Vi vet svaret, vet vi ikke-hva skal til for å bli tilgitte, få en permanent lykke, som ikke rokkes av skiftende helse, konjunkturer og personlig suksess eller mangel på sådan. "..dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett." (1 Joh. 1,9)

Det verket er Guds og fullkomment i nuet, men hvor lenge nyter vi godt av det? Om vi hadde lært Gud fullstendig å kjenne, ville vi svikte ham i betydelig mindre grad enn vi gjør. Derfor må vi stadig søke Gud og erfare at Han er svaret på våre behov. Han vet hvordan vi har det nå - og hva vi trenger. Men fordi vi er syndere og har en iboende mistillit til Gud og stoler mer på egne opplevelser og følelser, så får vi problemer. Vi sliter i ulik grad med tvisyn og delthet: "Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det?" (Jer 17.9) Så må jeg altså leve med det. Det er kun Gud som kan gi et helt hjerte for Ham, og fullstendig vil det bli først i det nye livet etter Jesus gjenkomst!

Esek. 36,26: "Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden."

Den eneste lykken som aldri noensinne kan taes fra oss, er den lykke som kommer fra Gud, når vi er salige! Deretter kan vi, i motsetning til alt mulig annet - ta den med oss i døden og inn i evigheten. Det betyr fellesskap med Gud. Nå og i all evighet!